Siter riktig: Forskjeller mellom AP- og APA-formater

Å sitere riktig er ekstremt viktig når du skriver essays. Det gir ikke bare troverdighet til argumentene dine, men hjelper deg også med å unngå plagiatfellene. Det elevene imidlertid ofte ikke skjønner, er at måten å sitere på er like viktig. Feil henvisninger kan føre til reduksjon i karakterer og kan til og med kompromittere den akademiske integriteten til arbeidet.

Den grunnleggende tommelfingerregelen er denne: Hvis du ikke har skrevet informasjonen selv, bør du alltid oppgi en kilde. Unnlatelse av å sitere kildene dine, spesielt i skriving på høyskolenivå, er plagiat.

Siter riktig: Stiler og viktighet

Det er mange forskjellige skrivestiler i bruk i dag, hver med sitt eget sett med regler for sitering og formatering. Noen av de brukte stilene er:

• AP (Associated Press). Vanligvis brukt i journalistikk og medierelaterte artikler.
• APA (American Psychological Association). Vanligvis brukt i samfunnsvitenskapene.
• MLA (Modern Language Association). Ofte brukt for humaniora og liberal arts.
• Chicago. Egnet for historie og noen andre felt, og tilbyr to stiler: notater-bibliografi og forfatter-dato.
• Turabian. En forenklet versjon av Chicago-stilen, ofte brukt av studenter.
• Harvard. Mye brukt i Storbritannia og Australia, bruker den et forfatter-datosystem for siteringer.
• IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers). Brukes innen ingeniør- og teknologifelt.
• AMA (American Medical Association). Ansatt i medisinske aviser og tidsskrifter.

Å forstå nyansene i hver stil er avgjørende, spesielt siden ulike akademiske disipliner og institusjoner kan kreve ulike stiler. Se derfor alltid retningslinjene for oppgavene dine eller be instruktøren din vite hvilken stil du bør bruke.

Plagiat og dets konsekvenser

Plagiat er handlingen ved å bruke et skrevet stykke, helt eller delvis, til dine egne prosjekter uten å gi den opprinnelige forfatteren ordentlig kreditt. I utgangspunktet er det i samme liga som å stjele materiale fra andre forfattere og hevde materialet som ditt eget.

Konsekvensene av plagiat forskjellig basert på skolen, alvoret i feilen, og noen ganger til og med læreren. Imidlertid kan de generelt kategoriseres som følger:

• Akademiske straffer. Reduserte karakterer, stryk i oppgaven, eller til og med stryk i emnet.
• Disiplinære handlinger. Skriftlige advarsler, akademisk prøvetid, eller til og med suspensjon eller utvisning i alvorlige tilfeller.
• Juridiske konsekvenser. Noen saker kan føre til rettslige skritt basert på brudd på opphavsretten.
• Negative effekter på karrieren din. Skade på omdømme kan påvirke fremtidige akademiske og karrieremuligheter.

De konsekvenser avhenger av hvilken skole du deltar. Noen skoler kan vedta en "Tre streiker og du er ute"-politikk, men jeg opplever at mange profesjonelle universiteter har en nulltoleranse-politikk mot plagiering, og er ikke bekymret for å påvirke deg negativt med det første.

Derfor er det avgjørende å forstå alvorlighetsgraden av plagiat og å sikre at alt akademisk og profesjonelt arbeid blir sitert og tilskrevet ved å sitere riktig. Rådfør deg alltid med institusjonens retningslinjer for plagiering eller retningslinjer for å forstå de spesifikke konsekvensene du kan møte.

Hvordan sitere kilder på riktig måte: APA vs. AP-formater

Riktig sitering er avgjørende i akademisk og journalistisk skriving for å tilskrive ideer til sine originale kilder, unngå plagiering og gjøre det mulig for leserne å verifisere fakta. Ulike akademiske disipliner og medier krever ofte forskjellige siteringsstiler. Her skal vi fordype oss i to populære stiler: APA og AP.

I akademiske eller profesjonelle omgivelser er siteringer avgjørende for å unngå plagiering og bevise at noe er troverdig i arbeidet ditt. En enkel lenke eller en grunnleggende "kilder"-seksjon vil ofte ikke være tilstrekkelig. Å bli merket for feil sitering kan påvirke dine akademiske prestasjoner eller profesjonelle omdømme.

APA (American Psychological Association) og AP (Associated Press) formater er blant de mest brukte siteringsstilene, som hver tjener forskjellige årsaker og trenger spesielle typer informasjon for siteringer.

• APA-formatet er spesielt populært innen samfunnsvitenskap som psykologi, og det krever detaljerte sitater både i teksten og i en "Referanser"-del på slutten av artikkelen.
• AP-formatet er foretrukket i journalistisk skriving, og det tar sikte på mer konsise, i tekst-attribusjoner uten behov for en detaljert referanseliste.

Til tross for disse forskjellene har begge stilene hovedmålet å vise informasjon og kilder klart og kort.

Eksempler på siteringer i AP- og APA-formater

Disse formatene skiller seg sterkt fra hverandre i hvilken type informasjon som kreves for siteringer.

Eksempel 1

En skikkelig sitering i AP-format kan være noe slikt:

• Ifølge usgovernmentspending.com, et nettsted som sporer offentlige utgifter, har statsgjelden vokst med 1.9 billioner dollar de siste tre årene til 18.6 billioner dollar. Dette er en vekst på cirka ti prosent.

Imidlertid vil det samme sitatet i APA-format ha 2 deler. Du vil presentere informasjonen i artikkelen med en numerisk identifikator som følger:

• Ifølge usgovernmentspending.com, et nettsted som sporer offentlige utgifter, har statsgjelden vokst med 1.9 billioner dollar de siste tre årene til 18.6 billioner dollar.
• [1] Dette er en vekst på cirka ti prosent.

Deretter vil du opprette en egen "Kilder"-seksjon for å sitere riktig, ved å bruke numeriske identifikatorer for å korrespondere med hver siterte kilde, som vist nedenfor:

KILDER

[1] Chantrell, Christopher (2015, 3. september). "Projiserte og nylige amerikanske føderale gjeldsnummer". Hentet fra http://www.usgovernmentspending.com/federal_debt_chart.html.

Eksempel 2

I AP-format tilskriver du informasjonen direkte til kilden i teksten, og eliminerer behovet for en egen kildedel. I en nyhetsartikkel kan du for eksempel skrive:

• Ifølge Smith kan den nye politikken påvirke opptil 1,000 mennesker.

I APA-format vil du inkludere en "Kilder"-seksjon på slutten av din akademiske oppgave. Du kan for eksempel skrive:

• Den nye policyen kan påvirke opptil 1,000 mennesker (Smith, 2021).

KILDER

Smith, J. (2021). Endringer i retningslinjene og deres innvirkning. Journal of Social Policy, 14(2), 112-120.

Eksempel 3

AP-format:

• Smith, som har en doktorgrad i miljøvitenskap fra Harvard University og har publisert flere studier om klimaendringer, argumenterer for at stigende havnivåer er direkte korrelert med menneskelige aktiviteter.

APA-format:

• Økende havnivåer er direkte korrelert med menneskelige aktiviteter (Smith, 2019).
• Smith, som har en doktorgrad i miljøvitenskap fra Harvard, har utført flere studier som forsterker denne påstanden.

KILDER

Smith, J. (2019). Virkningen av menneskelige aktiviteter på stigende havnivå. Journal of Environmental Science, 29(4), 315-330.

Å sitere riktig er avgjørende i både akademisk og journalistisk skriving, med APA- og AP-formater som dekker ulike behov. Mens APA krever en detaljert 'Kilder'-seksjon, inkorporerer AP sitater direkte i teksten. Å forstå disse forskjellene er avgjørende for å opprettholde påliteligheten og ærligheten til arbeidet ditt.

konklusjonen

Vi håper at du som student nå forstår viktigheten av å sitere riktig kildene dine. Lær det, og bruk det i praksis. Ved å gjøre det øker du sjansene dine for å bestå og opprettholde en sterk akademisk rekord.